Canada
Grise Fjord har den unike distinksjonen av å være det nordligste samfunnet i Canada — en liten bosetning med omtrent 130 inuitter som ligger på den sørlige kysten av Ellesmere Island, på 76 grader nordlig bredde, nærmere Nordpolen enn noen kanadisk by. Samfunnets opprinnelse er forankret i et av de mest kontroversielle kapitlene i kanadisk arktisk politikk: I 1953 flyttet den føderale regjeringen inuitfamilier fra Nord-Quebec til denne øde kysten, tilsynelatende for å hevde kanadisk suverenitet over det høye Arktis. Inuittenavnet for bosetningen — Aujuittuq, som betyr "stedet som aldri tiner" — taler med stille presisjon til virkeligheten av livet på kanten av menneskelig bosetning.
Landskapet rundt Grise Fjord er arktisk villmark i sin mest absolutte form. Fjorden selv er en dyp, isbreformet kanal mellom fjell av gammel stein, med vann som er dekket av is i opptil ti måneder av året. Om sommeren trekker isen seg tilbake for å avdekke en kystlinje av grusstrender og uregelmessige steiner, mens den omkringliggende tundraen — et tynt lag av vegetasjon over permafrost — gir opphav til en kort, intens blomstring av arktiske blomster. Fjellene over bosetningen stiger til over tusen meter, med skråninger formet av breer som kalver direkte inn i fjorden.
Maten i Grise Fjord er nært knyttet til tradisjonell inuit jakt og innsamling. Landmat — arktisk røye, ringet sel, narhval, caribou og moskusokse — utgjør grunnlaget for kostholdet, supplert med importvarer som ankommer med årlig sealift eller kostbar luftfrakt. Muktuk (narhvalhud og spekk) er en ettertraktet delikatesse, spist rå eller frosset, med en nøtteaktig, rik smak som reflekterer den ekstraordinære ernæringsmessige tilpasningen av inuit-kjøkkenet til det arktiske miljøet. Å dele landmat forblir en hjørnestein i samfunnslivet, og styrker de sosiale båndene som er essensielle for overlevelse i dette ekstreme miljøet.
Dyrelivet i det høye Arktis er i overflod rundt Grise Fjord. Narhvaler — "havets enhjørninger" — samles i fjordens farvann om sommeren, deres spiralformede støttenner bryter overflaten i syn som synes å tilhøre mytologi snarere enn zoologi. Isbjørner patruljerer iskantene, jakter på sel og vandrer av og til gjennom selve samfunnet. Seler hviler seg på nærliggende steinete strender, og arktiske harer — enorme, hvite og nesten komisk fluffy — hopper over tundraen. De omkringliggende farvannene huser beluger, bukthvaler og den av og til forekommende grønlandshai, mens himmelen patruljeres av jaktfalk og snøugler.
Grise Fjord er kun tilgjengelig med ekspedisjonscruiseskip eller chartrede fly — det finnes ingen veier som forbinder det med andre bosetninger. Skipene ankrer opp i fjorden og frakter passasjerene i land med mindre båter. Besøksvinduet er ekstremt smalt: fra slutten av juli til tidlig september, når isen har trukket seg tilbake tilstrekkelig for navigasjon. Temperaturene om sommeren ligger mellom 0 og 10 grader Celsius, med 24 timers dagslys som skaper surrealistiske forhold av evig arktisk skumring. Å besøke Grise Fjord er et privilegium forbeholdt de mest bestemte arktiske reisende — et møte med menneskelig utholdenhet og naturlig storhet på sitt mest ekstreme.