Sørvest-Grønland

Sørvest-Grønland omfatter noen av de mest varierte og tilgjengelige landskapene på verdens største øy—et område hvor restene av norrøn vikingbosetning, levende inuit-samfunn, enorme isfjorder og overraskende grønne, pastorale daler skaper en destinasjon av ekstraordinær dybde og skjønnhet. Denne strekningen av Grønlands kyst, omtrent mellom Qaqortoq i sør og Nuuk i nord, nyter godt av den modererende innflytelsen fra Irmingerstrømmen, som skaper forhold milde nok til å støtte sauedrift og til og med noen av Grønlands eneste dyrkede avlinger.

Den norrøne arven i det sørvestlige Grønland er regionens mest fengslende historiske dimensjon. Erik den røde etablerte den østlige bosetningen her rundt 985 e.Kr., og i over fire århundrer opprettholdt norrøne grønlendere en europeisk kristen sivilisasjon i kanten av den kjente verden—bygde steinkirker, hevet storfe og handlet med hvalrosselv fra Norge. Ruinene av deres gårder, kirker og fellesbygninger sprer seg over de grønne dalene i de indre fjordene, deres omhyggelige steinarbeid står igjen lenge etter at sivilisasjonen som skapte dem mystisk forsvant. Ruinene av Hvalsey kirke—den best bevarte norrøne strukturen i Grønland—og ruinene ved Brattahlid (Qassiarsuk), Erik den rødes egen gård, er de mest betydningsfulle stedene.

Regionens moderne inuit-samfunn gir liv til den samtidsgrønlandske kulturen. Qaqortoq, den største byen i Sør-Grønland med omtrent 3 000 innbyggere, har fargerike hus, en livlig havn og et utendørs kunstprosjekt kalt "Stone and Man" som har forvandlet spredte steiner rundt om i byen til utskårne skulpturer av nordiske kunstnere. Narsaq, Narsarsuaq og mindre bosetninger langs kysten opprettholder tradisjonelle jakt- og fiskeripraksiser ved siden av moderne bekvemmeligheter, og skaper samfunn der snøscootere og kajakker utfyller hverandre.

Isen er aldri langt unna. Qooroq Isfjord, tilgjengelig med båt fra Narsarsuaq, presenterer et av Grønlands mest dramatiske isfenomener—isbjerger som kalver fra isbrefronten inn i en smal fjord med tordnende lyder, deres blåhvite masser som fyller vannflaten mens de begynner sin langsomme drift mot det åpne hav. Lenger nord er Grønlandsisen selv—som dekker 80 prosent av øyas overflate—synlig fra hevede utsiktspunkter, dens enormhet en konstant påminnelse om den frosne verden som ligger utenfor de grønne kystlinjene.

Ekspedisjonscruisefartøy besøker sørvestlige Grønland fra slutten av juni til tidlig i oktober, med juli og august som de varmeste månedene og de lengste dagene. Zodiac-operasjoner, guidede turer til norrøne ruiner, besøk i lokalsamfunn og fjordcruise blant isfjell utgjør de primære aktivitetene. Regionens relativt sørlige beliggenhet (omtrent 61°N, lik Anchorage, Alaska) gir mildere forhold enn nordlige Grønland, med sommertemperaturer som av og til når 15-20°C. Kombinasjonen av vikinghistorie, inuitkultur, isbrelandskap og den slående skjønnheten i de grønne kystlandskapene gjør sørvestlige Grønland til et av ekspedisjonscruisets mest givende reisemål.