Svalbard og Jan Mayen
Krossfjorden skjærer inn i den nordvestlige kysten av Spitsbergen som en frossen korridor som fører til selve essensen av det høye Arktis. Oppkalt etter det korsformede skjæringspunktet mellom sine to armer, er denne avsidesliggende fjorden på omtrent 79° nordlig breddegrad et sted hvor isbreer kalver direkte inn i mørke, kalde farvann, isbjørner jakter på havis, og stillheten er så absolutt at knaket fra sprengende is bærer i miles. Først kartlagt av nederlandske hvalfangere på 1600-tallet, var Krossfjorden senere stedet for marmorgruvedrift som etterlot seg forlatte strukturer som nå sakte blir gjenvunnet av de arktiske elementene—menneskelige ambisjoner gjort små av villmarkens omfang.
Fjordens karakter er definert av is i alle sine former. Lilliehöökbreen, en av de største tidevannsglacierne i Svalbard, avsluttes ved hodet av fjordens nordlige arm i en vegg av blå-hvit is som er omtrent fem kilometer bred. Isbreens front er i konstant, langsom bevegelse—stønner, sprekker, og slipper periodisk isfjell som med eksplosiv kraft plasker ned i fjorden. Zodiac-cruise langs isbreens ansikt avdekker en fantastisk palett av blåtoner, fra blek akvamarin til dyp kobalt, med smeltevannsfosser som kaskader nedover isen om sommeren. Fjordens vann er ofte prydet med isbiter og growlere—små isfjell som driver med strømmen og fanger det arktiske lyset på måter som ingen fotografi kan fullt ut fange.
Dyrelivsmøter i Krossfjord er blant de mest ekstraordinære opplevelsene man kan få i ekspedisjonscruise. Isbjørner patruljerer kystlinjen og iskantene, jakter på ringsel og svømmer av og til mellom isflak med en kraft og eleganse som skjuler deres enorme størrelse. Arktiske rever i sine sommerbrune pelser (eller vinterhvite, avhengig av sesongen) leter etter mat langs strendene. Barteselene trekker seg opp på isflak, med sine komisk storslåtte skjegg. Sjøfuglkolonier—kittiwake, Brünnichs lomvi og lille auks—hekker på klippeveggene i svimlende antall i hekketiden, og fyller luften med rop som er Arktis' versjon av en morgenkoral. Belugahvaler entrer av og til fjorden, deres hvite former glidende gjennom det mørke vannet.
Geologien i Krossfjord forteller en historie som strekker seg over hundrevis av millioner av år. Bergartene som er eksponert langs fjordveggene spenner fra gammel metamorfe grunnfjell til yngre sedimentære lag, hvor de skrå lagene avslører de enorme kreftene som har formet dette landskapet. Hevede strender—marine terrasser som nå er hevet godt over havnivået på grunn av postglasial rebound—gir bevis på at landet hever seg etter at vekten av istidsglacierne ble fjernet. Fjortende Julibreen, i den sørlige armen, er oppkalt etter datoen for den franske nasjonaldagen og har en særlig fotogen front mot de fargerike bergartene av rødt og grønt.
Krossfjord er kun tilgjengelig med ekspedisjonscruise, vanligvis som en del av Svalbard-rundturen eller vestkystutforskning som avgår fra Longyearbyen. Seilingssesongen varer fra juni til september, med juli og august som tilbyr den beste kombinasjonen av isforhold, dyrelivaktivitet og dagslys—midnattssolen skinner kontinuerlig fra midten av april til slutten av august. Landinger og Zodiac-cruise er væravhengige, og forholdene kan endre seg raskt. Alle besøk gjennomføres under de strenge miljøprotokollene i Svalbard Miljøvernloven, som sikrer at denne urørte villmarken forblir nettopp det.